Innledning: Hebreerbrevet er et helt spesielt brev i NT. Det er ulikt alle de andre. Det danner en slags bro mellom GT og NT, mellom den gamle pakt og den nye.
   

1. •Brevet er som en symfoni. En symfoni har ett eller flere tema som siden bearbeides til det når et klimaks. Hebreerbrevets symfoni har ett tema: Sønnen. Dette tema går gjennom hele brevet som en rød tråd.
   

2. •I kapittel 1 - 7 beskrives Hans høyhet. Han er større en profetene, større enn englene og større enn Moses
   

3. •I kapittel 8 - 10 er Han Yppersteprest for en bedre pakt.
   

4. •I kapittel 11 og 12 er Han Troens opphavsmann og fullender og den som er med oss midt i prøvelsene.
   

5. •Og i kapittel 13 er Han den samme i går og idag, ja til evig tid.
   

1. 1.HVEM HAR SKREVET BREVET?
   

1. •Skribenten er ukjent. Men forfatteren kjenner vi - Den Hellig Ånd.
   

2. •Forslag: Josef, som også ble kalt Barnabas (omtales i Ap gj 4,36). Eller Apollos, som var en skriftlærd fra Egypt. Luther mente at Apollos var skribenten. Det er ulikt Paulus´ brever både i stil og ordbruk.
   

3. •Skrevet av en som var vel kjent i det Gamle Testamente og jødisk religion og kultur.
   

4. •Skribenten er ukjent fordi Gud vil understreke at det er Han som taler.
   1,1-2 Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, 2 Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden
   3,7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: “I dag, om dere hører Hans røst
   4,12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd.
   12,25 Se til at dere ikke avviser Ham som taler
   

2. 
   

2. 2.BREVETS HENSIKT
   

3. •Brevet er skrevet til en menighet i prøvelser.
   10,32-34 Men husk de tidligere dager da dere holdt ut en stor og lidelsesfull kamp, etter at dere var blitt opplyst. Dette skjedde dels ved at dere ble gjort til et skuespill både ved forakt og trengsler, og dels ved at dere delte kår med dem som ble behandlet slik.
   13,7 Husk på deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!
   12,4 Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse mens dere kjemper mot synden.
   
   

4. •En kjempende menighet
   

5. •En menighet av jødekristne som var fristet til å gå tilbake til Jødedommen.
   

6. •Motsetningspar i brevet: Jødedom - Kristendom. Tabernaklet/ Templet - Det himmelske Tabernakel.
   

7. •Ord som blir brukt flere ganger er: bedre, blivende, evig og større.
   

8. •Her er vi pilegrimer, snart er vi framme.
   

3. 3.NÅR BLE BREVET SKREVET?
   

1. •Den første store kristendomsforfølgelsen var under Nero i år 64.
   

2. •Den andre forfølgelsen var under Domitian i år 85.
   

3. •Ut fra det som sies i brevet, hadde menigheten opplevd en tid av forfølgelse, og var nå i en lettere periode.
   

4. •Det var en menighet med tradisjoner.
   

5. •Ut fra dette,  er det trolig at brevet ble skrevet rundt år 80 e.Kr.
   
   

4. 4.HEBREERBREVET - ENESTÅENDE I NT
   

1. •Sammenlignet med Romerbrevet:
   

1. i.Rom: Hvordan syndere blir benådet.
   

2. ii.Hebr: Hvordan disse har fri adgang til Guds trone.
   
   

3. iii.Rom: Et budskap til de ufrelste.
   

4. iv.Hebr. Et budskap til dem som er brelst
   
   

5. v.Rom: Henvender seg til synderen.
   

6. vi.Hebr: Henvender seg til Guds Folk
   

7. vii.Rom: Hvordan man blir forløst fra synden.
   

8. viii.Hebr: Går ut fra at man allerede er forløst fra synden.
   

9. ix.Rom: Kan sammenlignes med 2. Mos 12 - Exodus
   

10. x.Hebr: Kan sammenlignes med 2. Mos. 24 Pakten på Sinaifjellet.
    
    

2. •Sammenlignet med Efeserbrevet:
   

1. i.Ef: Satt i himmelen med Kristus.
   

2. ii.Hebr: Fremmede og utlendinger på jorden.
   
   

3. •Sammenlignet med Galaterbrevet:
   

1. i.Gal: Blander lov og nåde, gjerninger og tro, kjød og ånd.
   

2. ii.Hebr: Fristet til å gi opp alt sammen.
   
   

5. 5.HOLD UT!
   

1. •Brevets budskap er: Hold ut!
   

2. •Mange som begynnte å følge Kristus, har opplevelser i livet som leder en bort fra troen. Man ender som en frafallen.
   3,6 Men Kristus var trofast som Sønn over Sitt eget hus, og vi er Hans hus, om vi helt til enden holder fast* på frimodigheten og rosen som håpet gir.
   4,14 Når vi da har en så stor Yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast på bekjennelsen.
   6,11-12 Og vi ønsker at hver enkelt av dere viser den samme iver for håpets fulle visshet helt til det siste, så dere ikke blir sløve, men er etterfølgere av dem som arver løftene ved tro og tålmodighet.
   

3. •Han oppmuntrer til å holde ut ved å peke på Kristus. «Se hvor stor Han er»
   

4. •Det er bare en personlig relasjon med Jesus som kan bevare oss i troen hele livet igjennom.
   

6. 
   

Avslutning: Når Kristus er malt for deres øyne, sier han:
«Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod.  La oss derfor gå bort til Ham, utenfor leiren, for å bære Hans vanære. For her har vi ingen blivende stad, men vi søker den kommende.»
La oss alltid følge Jesus.
Selv om livet går gjennom prøvelser og det koster å bære kristennavnet, så er Han alltid med oss.