SYMFONIEN OM SØNNEN

Del 12, Troens Ja og Troens Nei

Tekst.: Hebr 11,20-40

1. •I vår gjennomgang av Hebreerbrevet skal vi i dag tale om Troens Ja og troens Nei.
   

    

1. 1.EN TRO SOM VELSIGNER BARNA. 20-22
   

1. •v 20 Isak - Åpenbaringstro.
   

1. •Med sikte på det som skulle komme.
   

2. •Vi vet hva som skulle komme. Gud hadde bestemt at den eldste - Esau skulle tjene den yngste - Jakob. Det ble det bråk av.
   

3. •Etter 14 år fra hverandre var alt klart for det endelige oppgjøret. Det kunne endt med forferdelse. Men etter en brytekamp med Herrens Engel der viljen ble knekket og med Fars tros-velsignelse i bunnen, ble det forbrødring og forsoning.
   

4. •Når du vandrer i tro forstår du ikke alt. Men du hviler i at Gud har oversikten og vet hva han gjør.
   

5. •Og ikke glem å velsigne barna, selv om du må gjøre det i tro. De kan komme til å trenge det senere i livet!
   

2. •v 21 Jakob - Profetisk tro.
   

1. •Efraim og Manasse - Han velsignet med armene i kors - velsignelsen er knyttet til korset.
   

2. •Han tilba mens han bøyde seg over staven sin. Den var symbolet på hans livsvandring. Han takket Gud som hadde vært med ham for hvert skritt han hadde tatt.
   

3. •Hvorfor brukte han stav?
   

4. •Han hadde en gang møtt Herrens Engel ansikt til ansikt, da kampen sto om hans identitet. Engelen vant og Jakob kom haltende ut av brytekampen. Nå takket han Gud bøyd over staven som symboliserte hans avhengighet av Gud.
   

5. •Velsignet er du om du ikke går gjennom livet i egen kraft men erkjenner din avhengighet av Gud. Ved livets slutt vil du i tilbedelse takke for det! Selv om du til tider har vært i behov av å bruke stokk fordi beina, livsmotet eller endog troen sviktet. Men Gud var med!
   

3. •v 22 Josef - Troens autoritet.
   

1. •Troen holdt like inn i døden.
   

2. •Han fikk Israels barn til å sverge på at de ikke skulle la beina hans bli igjen i Egypt.
   

4. •Troen velsigner, tilber og gir befaling.
   
   

2. 2.EN TRO SOM IKKE FRYKTER. 23-29
   

1. •v 23 Amram og Jokebed - Uredd tro.
   

1. •En tro som lyder Gud mer enn mennesker.
   

2. •v 24-27 Moses -Troens beslutning
   

1. •En ofrende, lidende og utholdende tro.
   

2. •Uten å frykte holdt han ut og så den usynlige.
   

3. •v 28-29 Moses og Israel - En tro som beskytter og utfrir
   

1. •De instiftet påsken etter Guds befaling og ble beskyttet av blodet.
   

2. •Israel gikk over Rødehavet - gitt tro.
   

3. •Egypterne prøvde på det - tatt tro.
   

4. •v 30 Josva og Israel - Erobrende tro
   

1. •De fulgte Guds ansvisning om hvordan de skulle innta Jeriko, selv om taktikken ikke sto i noen lærebok.
   

5. •v 31 Rahab - Frelsende tro.
   

1. •Da hun hang den skarlagenfargede snoren i sitt vindu, var det en troshandling. Skarlagensnoren var et profetisk bilde på Jesu blod. Det er kun Jesu blod som frelser.
   
   

3. 3.TROENS JA OG TROENS NEI. 32-40
   

1. •Gideon - 300 menn med fakler i krukker og støt i basunene
   

2. •Baraks 10.000 menn sammen med Debora.
   

3. •Samson som seiret over Filisterne.
   

4. •Jefta - født utenfor ekteskap, David, Samuel og profetene.
   

5. •Leser du om disse, så ser du at flere av dem var langt fra fullkomne. Men de trodde Gud og var lydige når han kalte.
   

6. •Troen bor i ufullkomne mennesker!
   
   

7. •Alle de navnløse trosheltene.
   

8. •Midt i vers 35 skjer en endring og man fokuserer på dem som ga sitt liv i tro.
   

9. •Troens historie forteller om dem som beseiret fiender og sto opp fra de døde, men også om dem som sa nei til utfrielse og måtte bøte med livet.
   

10. •Et Ja til troen fører ofte til et Nei til det behagelige. Det kan få dramatiske konsekvenser. Men du får godt vitnesbyrd av Gud!
    
    

11. •De er med blant trosheltene selv om de ikke så oppfyllelsen av løftet. Troen har nok med løftet. Den hviler i løftet. Oppfyllelsen kommer når tiden er inne.
    

12. •Vi skal møte disse trosheltene. Vi skal nå fullendelsen sammen med dem når Jesus kommer igjen for å hente sin menighet.
    

13. 
    

4. Avslutning: Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro. (1 Joh 5,4b)