Det er viktig å stå vakt omkring den rette lære, men det må gjøres med midler forenlig med den sunne lære og med kjærlighetsbudet.

Bibelen understreker betydningen av den rette lære

Ikke la oss drive om av lærdomsvær: Ef. 4:14

Et tegn i endens tid: 1. Tim 4:1

Du har etterfulgt min lære: 2. Tim. 3:10

Den sunne lære: Tit. 2:1ff!

Rett lære og rett liv

Gi akt på deg selv og på læren: 1. Tim. 4:16

Rett lære uten rett liv blir ortodoksi

Utviklingen av de sentrale kristne lærepunkter – dogmatikk

Monarkianismen – det trinitariske problem

Under den siste delen av 100 tallet – fornektelse av treenighetstanken fordi man mente at den stred mot troen på den ene Gud. Innflytelse fra gresk filosofi.

DYNAMISMEN

Den fremste representant var garveren Theodotus som kom fra Bysans til Rom år 190 på grunn av en forfølgelse. Han fornektet Kristi guddom og hevdet at Jesus hadde levd som andre mennesker, men at det ved dåpen kom over ham en kraft som deretter var virksom i ham. Tanken på det guddommelige hos Kristus som kom over ham som en kraft har gitt dynamismen sitt navn.

MODALISMEN

Den andre monarkianistiske retningen møter vi først i Lilleasia men ble overført av Noetus og hans disipler til Rom. Til Rom kom også Sabellius som ble den fremste talsmann for retningen. Han underviste der fra omkring 215. De hevdet at Faderen og Sønnen ikke bare er av samme vesen men at de er samme Gud under forskjellige navn og form. Man tenker seg altså at Gud har framtrett i forskjellig skikkelse under de ulike stadier, først almen i naturen, deretter som Sønnen og til slutt som Den Hellige Ånd. Den tankegangen har gitt modalismen sitt navn: de tre personene er ulike åpenbaringsformer eller modi for den ene Gud.

Modalismen, eller som den også ofte kalles, sabellianismen ble avvist som vranglære i 261.

KIRKENS STANDPUNKT

Kirken tok et oppgjør med denne vranglæren og utviklet læren om at Sønnen har samme vesen som Faderen (mot dynamismen), læren om de tre personene i gudommen (mot modalismen) og læren om Sønnens evige fødsel (mot begge). Begge formene for monarkianisme omformer læren om Kristus i rasjonaliserende retning: i det ene tilfellet er Kristus bare et menneske, i det andre tilfellet er han kun en framtredelsesform for Gud. I begge tilfeller fornektes Sønnens pre-eksistens.

Arianismen. Kirkemøtet i Nikea.

Utgår fra et filosofisk gudsbegrep. Gud kan ikke meddele sitt vesen til noen annen ettersom han er den ene og udelelige. Kristus oppfattes om et mellomvesen mellom Gud og mennesket, skapt i tiden eller før tiden. Arius fornekter Sønnens evighet og preeksistens og tilskriver ham guddommelige attributt kun som hedersbenevninger. Den Kristus som Arius forkynner kan ikke ha skapt verden. Den viktigste innvendingen mot Arius var at hans lære om Kristus gjorde frelsesverket til intet.

Striden omkring treenighetslæren truet med å splitte hele kirken, og keiser Konstantin besluttet å innkalle til et kirkemøte i Nikea 325. Resultat: den nikenske trosbekjennelsen.

Athanasius. Treenighetslærens utvikling

Den fremste talsmann for Nikeamøtets konklusjoner var Athanasius, patriark i Alexandria. Den nikenske teologien vant sin endelige seier ved kirkemøtet i Konstantinopel år 381.

1.Innholdet i Kristi frelsesverk ligger for det første i at syndens og dødens forbannelse er fjernet.

2.For det andre innebærer det at Kristus fornyer og gudommeliggjør det mennesket som han ved sin forsoning har befridd fra syndens og dødens våld. Athanasisus gir mer enn andre på den tiden rom for tanken om tilgivelse og oppreisning.

3.Kristus har kommet for å åpenbare at han er Guds Sønn og at han regjerer over alt skapt. Han oppretter den sanne gudsdyrkelse som mennesket i sin blindhet og uvitenhet har kommet bort fra.

Han understreker Sønnens vesensenhet med Faderen. Athanasius lærer også Åndens homoousi. Ånden tilhører det samme guddomsvesen og er ikke en skapt Ånd.

Arven fra Athanasius ble ført videre av de tre kappadokierne: Basilius den store d. 379, ærkebiskop i Cesarea, Gregorius av Nyssa d.394 og Gregorius av Nazians d. 390. Gjennom de tre kappadokierne vant Nicea-teologien sin endelige seier i den østlige verden som den rette balansen mellom Arianisme og modalisme.

I den vestlige verden var det fremfor alt Augustin som gav treenighetslæren sin utforming sterkt influert av de tre kappadokierne. Athanasium.

Det kristologiske problem

Det kristologiske problem gjelder spørsmålet om hvordan Kristi guddom forholder seg til Kristi menneskelighet. De sk kristologiske stridene står fra midten av 300 – tallet i fokus for den dogmehistoriske utviklingen.

Applonoraris hevdet at Kristus bare hadde en natur.

Antiokia:  historisk- grammatisk skriftforståelse.

Alexandria: allegorisk skriftforståelse.

Kirkemøtet i Kalkedon 451 slo fast at Jesu to naturer ikke kan skilles. Han er 100% Gud og 100% menneske..