Preken av pastor Dag Martin Østevold, Centralkirken i Bergen

Heb.13,4: ”La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.”

”Vil han ikke gjøre jobben sin? Da får han finne seg noe annet å gjøre!”

”Så han følger altså ikke Guds ord om nestekjærlighet? Kanskje han burde forlate kirken siden han er imot nestekjærlighet.”

”Han burde skamme seg!”

Dette er noen av kommentarene fra arge lesere når de gjennom lokalavisen ”Budstikka” denne uken får høre at deres lokale sogneprest Dnk i Lommedalen kirken i Asker og Bærum, Knut Grønvik – ikke vil vie likekjønnede.

Vet han ikke at Kirken har endret seg og at Kirkemøtet har vedtatt at likekjønnede nå skal få gifte seg i kirken?

”Hvor er kjærligheten? Hvordan kan du tro på en gud som fordømmer homofile?” Hvorfor tar vi opp dette i dag?

Først og fremst fordi hele Guds råd i Guds ord skal opp på prekestolen. Spørsmål om ekteskap tilhører utvilsomt blant dem. Her ligger det spørsmål som har stor betydning for menneskers liv.

Dernest må vi ta det opp fordi vi vet at teologiske utfordringer i Den norske kirke, vil komme til de små frikirkene som vår egen, Metodistkirken. Sannheten er at debatten har pågått lenge. Også i det kirkesamfunn vi tilhører. En metodist skrev på Facebook 23.april i en kommentar til Dnk endrete lære: ”Dagen kommer for Metodistkirken også. Lyset vinner over mørket. Men du verden hva vi har å slite med før vi kommer så langt.”

Men vi trenger også å ta dette opp fordi kirken skal være relevant og tidsaktuell og svare på de spørsmål mennesker faktisk stiller. Og enda mer: Fordi kirken skal være profetisk og svare på spørsmål mennesker ikke stiller, så vi kan veiledes ut fra Guds gode vilje. Og gå fra mørke til lys.

Vi er enig at det finnes en viss diskriminering i dette spørsmålet. Men vi er ikke enig i at det er tilfelle fordi kjærligheten er tatt bort. I dag vil vi prøve å gi svar på hvorfor vi fastslår det tradisjonelle synet på ekteskapet. Med utgangspunkt i seks argumenter fra:

1. Bibelen, 2. Biskopene, 3. Barn, 4. Biologi, 5. Book of Discipline 6. Bryllupsliturgien

1. BIBELENS ÅPENBARING.

Hvorfor sier vi at mennesker behøver Jesus som frelser? Hvorfor sier vi at ikke hvilken som helst tro gjør oss til Guds barn og fører oss til fellesskap med Gud? Hvorfor driver Kristi kirke misjon?

Vi gjør det av samme grunn som vi påstår at ekteskap er en hellig, gudinnstiftet forening mellom en mann og en kvinne: Vi har hørt det fra Jesu munn. I Guds ord.

Vi gjør det fordi alt Bibelen sier om det, entydig lærer det slik. Både i GT og i NT. Og i all reformatorisk teologi er det fortsatt Skriften alene som utgjør fundamentet for læren. Vi gjør det også fordi vi tror at vi i Bibelens ord hører Guds ord i dag. Vi gjør det fordi vi tar NTs advarsler om å forkaste disse ordene på det ytterste alvor. Vi leser det slik og vi tror det slik at det å forkaste det fratar oss selv og andre frelsen. Vi våger derfor ikke noe annet enn å tro og frykte Gud og å lære hverandre det som står. (1.Kor.6,9ff; 1.Tim.1,10 f) og vi bekjenner frimodig at dette ikke er løsrevne ord, men ”er i samsvar med evangeliet.”

Hele det bibelske materialet taler om ekteskap som en gudvillet forordning i kjønnspolariteten mellom en mann og en kvinne. Er det noe annet enn denne type ekteskap Hebreerbrevet sier alle skal ”holde i ære?” Det tror vi bestemt ikke.

Også Bibelen kjenner til alternative seksuelle relasjoner. Det vet vi. Vi må derfor for eksempel også forstå patriarkene og David og Salomos flerkoneri som en praksis som ikke var i overensstemmelse med Guds skapervilje og Guds bud. (Derfor sier også Paulus at en eldste i kirken skal være 1 kvinnes mann.)

På hvert sted både i GT og NT hvor homoseksuelle relasjoner er nevnt, er det gjort med svært dømmende og nedsettende ord. Enhver bibelleser vet det. Gud er kjærlighet, sier Skriften. Og det er denne Gud som har bestemt det slik. Jesus bekreftet det. Paulus likeså. Og slik har Kirkens tradisjon forstått ekteskapet. Vi tror det er slik - ikke fordi Han vil gjøre vårt liv vanskelig, men godt. Og vi er overbevist om at det er slik - selv om det finnes vanskelige spørsmål om den menneskelige seksualitet vi ikke har svar på. (Matt.19,10-12)

At det har fantes homoseksuelle følelser i en del av oss mennesker, vet de bibelske forfatterne meget godt. Både i GT og i NT. Paulus nevner det i Rom.1,24-26; 1.Kor.6,9 og i 1.Tim.1,10. I judas brev 7 nevnes det også.

Såkalt ekte homofili er godt bevitnet i Antikkens skrifter: Filologen C.A Williams har skrevet en bok som heter: ”Roman homosexuality.” I kapittelet ”Marriage between males” skriver han: ” it seems clear that some romans did participate in formal wedding ceremonies in which one male was married to another.”(s.252)

Kunne Paulus være uvitende om dette? Nei. Han visste godt at også litteratur og kunst fra hans egen samtid beskrev homofile parforhold. Han må ha visst at homoseksualitet var offentlig akseptert i romerriket og at hans samtidige keiser Nero i Rom, inngikk ekteskap i full offentlighet med to menn. Paulus kjente også godt til at i menigheten i Korint fantes det mennesker som før de ble kristne hadde levd både i utenomekteskapelige forhold og i homoseksuelle parforhold og mye annet som ikke var rett og godt – og at det fortsatt var strid rundt noen av disse etiske spørsmål. Han skriver: ”Vet dere ikke at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.”

Hvorfor skriver Paulus som han gjør, når han vet at samfunnet ikke har problemer med homoseksuelt samliv? Hvorfor skriver han dette til menigheter i Korint og i Roma når han vet at det sannsynligvis gjør døren trangere for enkeltmennesker å bli en del av det kristne fellesskapet? Hvorfor gjør han dette når det sannsynligvis gjør at vanskeligere for det kristne budskapet å bli tatt imot i et liberalt samfunn? Svaret er: Fordi det ikke samsvarer med Guds gode vilje for oss. Derfor samsvarer det heller ikke med Guds åpenbaring til oss.

Paulus vet og er overbevist om at Guds nåde imidlertid er større. Han vet at kristne ved Guds både kan og vil endre livsstil etter Guds ord ved De Hellige Ånds kraft når de vender seg fra seg selv til Jesus: ”Slik var noen av dere før, men nå er dere vasket rene, blitt rettferdiggjort..”

”Alle mennesker har syndet og har ingen del i Guds herlighet.” Slik vi er i oss selv. Vi har alle en skeivhet og en skade i vår seksualitet. Vi kaster ikke stein og diskriminerer ingen. Men vi fastholder at å bli en kristen er på Guds kall å komme til seg selv så vi kommer til Herren Jesus Kristus. Det er å omvende seg til Gud. Og å fortsette å leve livet i daglig omvendelse. For det gamle livet i oss med dets lyster og begjær, finnes fortsatt i oss etter at vi er blitt en kristen. Det setter sitt preg på oss på forskjellige måter. Vi vet det så inderlig godt. Men vi er ikke slaver av det lenger. Selv om vi må kjempe våre kamper på hvert vårt område. Det gjelder oss alle: Å vende oss til kjærlighetens Gud - og til det livet som Gud vår Far vet er det beste for oss. Og til å bekjenne våre synder og nederlag når vi feiler. Så Kristi blod kan rense oss fra all synd.

Jeg hører innvendingen: ”Men hvordan kan Gud være mot kjærligheten mellom to selvstendige og likeverdige mennesker som elsker hverandre?”

Vi sier: Gud er ikke mot kjærligheten! Gud er kjærlighet. Gud er for kjærligheten. Det største bud er jo kjærligheten til Gud. Og vår neste. I denne kjærligheten finnes det ingen diskriminering. Gud har ikke nektet menn å elske menn. Langt derifra! David elsket Jonathan høyere enn sin egen sjel. Jeg elsker menn i denne menigheten! Dypt og inderlig! På en god dag kunne jeg kanskje gitt mitt liv for brødrene. Jesus elsket sine disipler. Han sa også at kjennetegnet på at vi elsker Gud er at vi elsker brødrene. Gud har ikke engang befalt oss at menn ikke kan uttrykke sin kjærlighet til brødrene ved å kysse menn. Langt derifra. Det burde vi gjøre mye mer i våre menigheter. Det finnes det apostoliske oppfordringer til og eksempler på. Gud har heller ikke sagt at en mann ikke kan bo med en mann. Det har deler av kirkens aller frommeste menn og kvinner blant Guds barn gjort i to tusen år i klostrene og i andre kommuniteter. Gud har heller ikke i sitt Ord sagt at mennesker med homofile følelser som lever etter Guds ord ikke kan være prester og diakoner. Det har aldri kirken sagt heller, så langt jeg vet.

Men vi skal elske Gud først over alle ting. og kjærligheten er ikke at vi skaper Gud i vårt bilde og setter oss over hans Ord. Kjærligheten til Gud er at vi holder hans bud som har skapt oss i sitt bilde til mann og kvinne. Hans bud er ikke tunge. Sier Skriften. Kjærligheten er at vi lytter til Hans veiledning og går på hans veier. Også når det gjelder seksuell kjærlighet.

        

Det Gud har sagt er at en hvilken som helst mann ikke engang skal seksuelt begjære en kvinne med hjertets øyne som ikke tilhører ham i ekteskap. Det Gud har sagt er at en mann ikke skal begjære en annen mann og ligge med ham – slik en gift mann ligger med sin kone.

Vi lytter kun til de som vil begrunne et slikt viktig læremessig standpunkt som ekteskap og samliv er - ut fra kirkens læregrunnlag i Bibelens gamle- og nye testamentlige skrifter. Metodistkirkens doktriner - slik de fremkommer i “Articles of Religion”nr. 5 om Skriftens tilstrekkelighet og autoritet - sier om denne: “The Holy Scripture containeth all things necessary to salvation; so that whatsoever is not read therein, nor may be proved thereby, is not to be required of any man that it should be believed as an article of faith, or be thought requisite or necessary to salvation. In the name of the Holy Scripture we do understand those canonical books of the Old and New Testaments of whose authority was never any doubt in the church..”

Så mitt spørsmål er: Lærer ikke hele Bibelen dette? Lærer ikke hele Kirkens samlede tradisjon dette? Er det ikke lenger Guds ord til oss i dag? Er vi fri til å lære annerledes om ekteskapet? Er Guds bud ikke lenger bindende for oss? Når ble det ikke Guds ord lenger? Om vi tidligere har gjort feil og tatt feil på andre områder, er vi fri til bevisst å gjøre nye feil? Hvis vi tar helt feil på i dette spørsmålet – På hvilket grunnlag kan du si det? Bevisbyrden er din!

2. BISKOPENES ENIGHET

Vi skal alltid lytte til våre ledere. Når de veileder ut fra Guds ord. Ellers plikter vi å ikke lytte. ”For vi skal lyde Gud mer enn mennesker.” Bibeltolkningen at ekteskapet i Bibelen er definert som en hellig skapelsesforordning mellom en mann og en kvinne er f.eks. alle biskoper i Den norske Kirke helt enig om. De skal selv svare for hvorfor de likevel har stemt for å ikke bry seg om det, men i stedet anbefale en vigselsliturgi som gir adgang til likekjønnet vigsel.

Alle biskopene i Metodistkirken (som jeg tilhører) så langt jeg vet - og Lærenemden i Den norske kirken er også helt enig i at homoseksuell adferd fordømmes i hele det bibelske materialet - og at Paulus kjente til såkalt ”ekte homofili.”

Alle biskopene og Dnks lærenemd er i dag enig i at det er gal bibelfortolkning å hevde at Paulus’ advarsler om homoseksuell adferd bare gjelder pederasti eller løsaktige homoseksuelle forbindelser av menn eller kvinner som egentlig er heterofile av natur. Alle er ganske enig i denne eksegesen. Det tradisjonelle synet på ekteskap som en livsvarig forbindelse mellom en mann og en kvinne har også vært hele den samlede kristne kirkes forståelse frem til i dag. Slik har alle kirkens biskoper også lært.

I 1997 utgav Dnks biskoper et skrift med tittelen: ”Kirkens enhet og troens fundamenter.” Konklusjonen lød: ” å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og må anses som kirkesplittende vranglære.” Så alvorlig altså. Men se forandringen! Hva har forandret seg i argumentene? Hva har endret seg slik at vi må lære annerledes? Når skjedde det? Hva i Bibelen, i biologien eller barns behov har endret seg? Har vi fått ny teologisk eller antropologisk innsikt? Nei. Men tidsånden i vårt folk har endret seg. Norsk lov har lynraskt endret seg. Det indre og ytre press har endret seg i Guds kirke. Og vår troskap mot Guds ord har endret seg. Og vranglærernes vranglære er gitt plass. Tar jeg helt feil når jeg sier at sannheten er ofret for fredens skyld. På den ytre enhetens alter? Jesus, Paulus og apostolisk lære har i Skriftene advart kirken profetisk for

   

lenge siden. Og den sjokkerer oss når den sier at den vil komme innenfra våre egne rekker. (Matt.7,15ff; Apg.20,28ff; 1.Tim.4,1ff; 1.Joh.2,18ff; Jud.3ff; Åp. Kap.2)

Mine venner. ”Har Gud virkelig sagt?” Bibel og biskop er klar. Biskoper i begge kirkesamfunn har imidlertid tyngre forhold på den teologiske vektskålen enn Guds ord. Spørsmålet er om vi vil la Guds evige åpenbaringsord veilede oss i 2016. Om vi vil lytte og lyde. Eller om vi i angst vil bøye av for ny norsk ekteskapslovgivning og indre og ytre press. Apostlene ville sagt: ”Man skal lyde Gud mer enn mennesker.”

3. BARNAS RETT

Et annet argument for det tradisjonelle, kjønnspolariserte ekteskapssynet er hensynet til barns rettigheter. Med ekteskap følger ofte ønsket om å få barn. Slik har det alltid vært. Og det er en del av Guds plan for rammen rundt det å fylle jorden ”og bli mange.”Det er nedlagt i oss. Men ikke alle kan få barn. Av ulike årsaker. Er barn en juridisk rettighet voksne kan kreve? Uansett? Det vil vel ingen si. Vi kaller det derfor ikke diskriminering om noen av medisinske eller etiske årsaker ikke kan få barn.

F) Om Menneskets seksualitet sier Metodistkirkens sosiale prinsipper i sin Kirkeordning: ”Book of Discipline:” ”Selv om alle mennesker er seksuelle skapninger, enten de er gifte eller ikke, bekrefter vi seksuelle relasjoner bare når de er innen for den pakt som monogamt ekteskap mellom mann og kvinne utgjør. Vi avviser alle former for kommersialisering, misbruk og utnytting av sex.

FNs menneskerettighetskonvensjon slår fast at alle barn har rett til å få omsorg fra sin far og sin mor så langt det er mulig. Barneloven i Norge fastslår at et barn ikke kan ha både en far og en medmor. Men har ikke alle barn i virkeligheten en far og en mor? Det hender her på jorden at barn vokser opp med andre enn sine virkelige foreldre. Vi benekter ikke at de da kan få et godt liv og en god oppvekst. Men er det rett at lovgivningen og kirken skal legge til rette for at barn vokser opp i en familie bestående av sin rette far eller rette mor. Er ikke det et samfunn med planlagt far - eller morløshet? Er ikke det konsekvensen av likekjønnede ekteskap?

Hensynet til de små. Til barna - forteller oss at det livsvarige, trofaste ekteskapet mellom en mann og en kvinne – er det som best og tryggest ivaretar barns beste i en familie. Og at vi må gjøre alt vi kan for å bevare ekteskap og familie. All lovgivning – og kirkelig rett bør legge slik tenkning til grunn for sitt syn.

4. BIOLOGIENS NATURLIGHET

Det som er sikkert er at ekteskap og samliv også har den funksjonen og hensikt at det fører slekten videre. Det er et moment vi ikke kan ikke kommer fra. Men bare mann og kvinne kan fylle jorden og bli mange. Barn er alltid frukten av en mann og en kvinnes seksuelle forening. Men homofile kan ikke få barn. Vi er ikke skapt med den muligheten. Men mange av dem vil ha barn. Er det diskriminerende at naturen ikke hjelper dem? Hvordan skal det da gå til? To menn må låne eller kjøpe en fremmed kvinnes hjelp. To kvinner må låne eller kjøpe en manns hjelp. Det finnes store internasjonale markeder for slikt. Kvinner for eksempel i India får innsatt egg fra en annen kvinne og låner bort sin livmor for å føde andres barn. Er dette

    

rett? Hva skal kirken mene om dette? Hvor skal kirken sette teologiske og etiske grenser, når den allerede har brutt den grensen som Gud har gitt oss i sitt ord om det som konstituerer ekteskapet?

Derfor er ekteskapet mellom mann og kvinne også bekreftet fra et biologisk og etisk synspunkt.

Innvendingen lyder: ”Men jeg er skapt slik. Har ikke Gud skapt meg? Hvorfor føler jeg da slik?” Vanskelige spørsmål! Det innrømmer vi. Men det betyr ikke at vi derved kan kreve kirkelig rett til å gifte oss med hvem vi vil, selv om Staten gir lovlig adgang. Vi er skapt av Gud. Men det betyr ikke at alt i vår såkalte biologiske normalitet er i tråd med Guds frelsesplan og vilje med oss. At vi er slik, betyr ikke at vi ikke behøver noe. Vi er født normal. Vi er ikke født kristen. Vårt gudsbilde er nemlig pervertert av synden. Derfor dør vi. Og synd på 1000 måter og alle slags avvik, finnes i oss. I oss alle. Her er det ingen forskjell! Men derfor kom Jesus. For å sone for alle våre synder da Han døde for oss så vi kunne bli rettferdige for Gud. For at Han også kunne lede oss opp ned. Så Han kunne endre oss ved DHÅs iboende kraft og den guddommelige natur som han ved troen på Kristus har gitt oss. For å gjenopprette oss. Så vi mer og mer lar oss forvandle. Så vi mer og mer likner Ham i tanker, ord og gjerninger.

Innvending: ”Men det er min identitet å være homofil og ingen kan leve et godt liv som nektes ekteskap med den man er glad i.” Jo. Man kan leve et godt liv uten å være gift. Vår identitet må ikke bare knyttes til min seksualitet. Min identitet i livet er ikke som heterofil. Min identitet er nådens identitet. Som barn av Kongen. Som Guds elskede barn. Som Guds tjener.

Jesus var ikke gift. Levde han med en svak identitet? Hadde han ikke et fullverdig liv? Et godt liv? Paulus var ikke gift. Han kunne til og med anbefale et liv som ugift. Levde han ikke et fullverdig liv fordi han ikke hadde et aktivt seksualliv? Hadde han ingen identitet? Et godt liv?

Det finnes også mange heterofile mennesker som egentlig har ønsket å gifte seg. Men det ble aldri slik. Av flere grunner. Det finnes mange mennesker som ikke kan ha et seksualliv. Enker og enkemenn. Unge og eldre. Skal vi si at de ikke er fullverdige mennesker fordi de ikke er gift, fordi de er syke, deres ektefelle er syke eller fordi de ikke kan ha et seksualliv med en annen? Kirken må ikke snakke slik. Det er en skeiv teologi. I Guds rike sier Jesus at de verken tar til ekte eller gis til ekte. Det er ikke noe ekteskap i himmelen. Vil vi ikke være lykkelig der?

Metodistkirkens sosiale prinsipper sier nydelig om kvinner og menns identitet: ”Fremfor alt avviser vi oppfatningen av at Gud skapte individer som ufullstendige og at de bare blir hele i forening med hverandre.”
Heterofil eller homofil, singel, gift eller enke: Vær frimodig! Ha ved troen din identitet i Jesus Kristus og som ved troen elsket av Kongenes konge og Guds barn.

5. BOOK OF DISCIPLINES LÆRE

Vår kirkeordning fastslår det tradisjonelle synet på ekteskap og familieliv. Alle metodister som ønsker trygg veiledning i disse spørsmål bør lytte til den. I Metodistkirkens sosiale prinsipper i Book of Discipline, heter det: i § A om Familien: ”Vi tror at familien er det grunnleggende menneskelige fellesskap hvor den enkelte blir oppfostret og støttet i gjensidig

 

kjærlighet, ansvar, respekt og trofasthet. Vi understreker viktigheten av at alle barn har foreldre som elsker dem.

B) Om ekteskapet

”Vi hevder ekteskapets ukrenkelighet. Det kommer til uttrykk i kjærlighet, gjensidig støtte, personlig hengivenhet og gjensidig trofasthet mellom mann og kvinne. Vi tror at Guds velsignelse hviler over et slikt ekteskap, med eller uten barn. Vi avviser sosiale normer som forutsetter ulike vilkår for kvinner og menn i ekteskapet. Vi støtter lovgivningen i det sivile samfunn som definerer ekteskapet som en forening av én mann og én kvinne.”

F) Om Menneskets seksualitet sier våre sosiale prinsipper i Book of Discipline:..Vi bekrefter at alle mennesker har en ukrenkelig verdi, skapt i Guds bilde. Alle mennesker behøver kirkens omsorg og veiledning i sin kamp for et fullverdig og rikt menneskeliv, og de trenger åndelig og følelsesmessig støtte i et fellesskap som åpner for forsoning med Gud, med andre mennesker og med seg selv. Metodistkirken godtar ikke homoseksuell praksis og betrakter slik praksis som uforenlig med den kristne lære. Vi bekrefter at Guds nåde gjelder alle. Vi vil søke å leve sammen i et kristent fellesskap der vi tar imot, tilgir og elsker hverandre slik Kristus har elsket og akseptert oss. Vi ber innstendig om at familier og kirker ikke avviser eller fordømmer lesbiske eller homofile medlemmer og venner. Vi forplikter oss til å være i tjeneste for og med alle mennesker.

6. BRYLLUPSLITURGIENS POLARITET

Krefter også i Metodistkirken ønsker at våre liturgier skal endres. Internasjonalt har det vært en kamp i mer enn 40 år. Enhver kirkes liturgi er et uttrykk for kirkens lære. Den norske kirke må nå lage en ny liturgi til bruk for likekjønnede vigselshandlinger. Hvorfor det? Fordi hvert eneste ord om ekteskap i Bibelen, hos Jesus og Paulus taler om det trofaste samlivet mellom en mann og en kvinne. De kjønnspolariserte ordene passer ikke lenger. Når læren nå har endret seg. Dette burde være et ytre tegn på at noe er fundamentalt galt med den nye læren om ekteskapet som Kirkemøtet i praksis har vedtatt. Men biologiens fakta om mann og kvinne har ikke endret seg. Barns grunnleggende rettigheter og barns behov har ikke endret seg. Og Guds ord har ikke endret seg.

Til slutt: Saken om likekjønnet ekteskap er ikke en sak om smak og behag. Det er en sak om Guds overleverte vilje for menneskelig seksualitet, ekteskap, barn, familie. Det har overmåtelige store dimensjoner over seg. Det handler om forståelsen av Guds gode vilje. For Guds vilje er alltid god. Også når den er vanskelig. Dypest sett er det et spørsmål om Skriftens autoritet i kirken og hvem vi vil høre. Å adlyde.

Min påstand er: Dersom kirken ikke ut fra Bibelens samlede vitnesbyrd kan være overbevist om at det tradisjonelle synet på ekteskapet er i tråd med god eksegese og er Guds åpenbarte vilje om samliv - finnes det ikke ett eneste lærepunkt vi lenger kan være overbevist om og fastholde med sikkerhet som Guds ord. Ikke ett eneste. Jeg utfordrer enhver til å vise at jeg tar grundig feil.

Kirken vil alltid måtte stride for ”den tro som engang for alltid er overgitt til alle de hellige.” (Jud.3) Det var derfor Kirken engang for 1700 år siden fikk Bibelens mange kanoniske skrifter samlet i en bok. Vi makter ingenting mot sannheten- bare for sannheten. Bare sannheten kan sette oss fri. La oss være klar over det – og klar for det. Fra generasjon til generasjon må

     

vi bekjenne og forsvare vår hellige tro. La oss huske at når vi kjemper for det, kjemper vi samtidig for det beste for alle mennesker. For Gud er god og hans vilje er alltid god. Også når det er vanskelig og når det krever at vi tar vårt kors opp. Det skal gi tro, håp og kjærlighet i striden. Måtte anklagen aldri nå oss i tid og evighet: hvorfor holdt dere ikke fast på læren? Hvorfor sviktet dere? Hvorfor advarte dere oss aldri ut fra Guds ord? Måtte vi aldri svikte de som har homofile følelser i denne kampen ved lære falskt. Det kan frarøve dem den kraft og støtte de behøver fra Guds menighet. Men måtte vår lille menighet støtte dem, lytte til dem, bekrefte dem, inkludere dem og elske dem når de ønsker å leve med Kristus og tjene Ham - slik den må støtte alle troende som strider med seg selv og behøver den samme barmhjertighet.

Måtte kirkens fellesskap bli nådens fellesskap og det beste sted på jord for oss alle som strider troens gode strid. Når det erfares skal ingen innenfor Guds kirke si: ”Hvor er kjærligheten, hvordan kan du tro på en gud som diskriminerer homofile.”

Dag Martin Østevold
Pastor Centralkirken metodistmenighet